Ny dag...nye muligheter..

.....hadde jeg bare ikke vært så ufattelig trøtt!

Energinivået er på lavmål, hodepinen økende og ordentlig søvn virker fremdeles å være en by i Kina. Så her sitter man da og håper at man skal ha nok energi til å komme seg ut med Gå-Mafiaen i kveld slik at denne dagen ikke blir komplett bortkastet. For det er nettopp det jeg føler at det blir........bortkastet når jeg ikke har energi til å gjøre noe meningsfullt for meg selv eller andre.

En meningsfull hverdag. Jeg husker uttrykket fra jeg gikk på sosionomutdanningen. Der ble det lagt veldig vekt på at alle mennesker trenger å oppleve mestring i livet sitt for å få en meningsfull hverdag . Den gangen forsto jeg ikke betydningen av uttrykket fullt ut. Kanskje fordi livet mitt på det punktet var så fylt av mestring og mening på alle plan. God helse, utdanning/jobb som jeg elsket, friske herlige barn, og ikke minst god økonomi.
Men nå forstår jeg. Så til de grader.

Selvfølelsen (den delen av deg som gjør at du føler deg bra) daler i takt med mestringsfølelsen når man går gjennom perioder med sykdom eller blir rammet av andre kriser i livet. Man klarer ikke det man klarte tidligere. Noe som igjen gjør slik at hverdagen ikke lenger føles riktig så meningsfull. For min del handler ikke dette om hver dag. Takk og pris ble jeg utstyrt med en god porsjon galgenhumor og en evne til å se lyspunktene når dagene blir som svartest. Og ikke minst har jeg mine vakre barn som gir livet mitt mening uansett bare ved å være til.

En liten ting som at minstejenta kommer hjem og stolt viser meg karakteren hun fikk på leksa hun jobbe iherdig med kvelden før - et stort lyspunkt i min dag som har bestått av hvile for å få bort hodepinen og kvalmen. Ei søt tekstmelding fra ei venninne som bare skriver "Gla i dæ <3 ".
I går: eldstemann som rydder og støvsuger mens jeg lager vafler til kveldskos, eller en liten tur i solarium sammen med storesøster som fant ut at akkurat DET trengte vi nå :)

Det er disse lyspunktene som kan være med på å gi mening i en dag som i utgangspunktet virker nokså meningsløs i utgangspunktet. Lyspunktene man klamrer seg fast til for ikke å gi etter for trangen til å bare legge seg ned og bli der. Og det er viktig å være oppmerksom på disse. For med kunnskap om at man selv kan skape selv den tyngste dag til å bli bedre ved positiv tenking og innhenting av lyspunktene, klarer man å heve hodet å gå videre.

Så i dag tenker jeg meg vekk fra hodepine og kvalme. Nå er det snart god mat på gang - og senere skal jeg og Prinsen lufte hodet med en deilig tur i Tromsdalen med flotte venner i Gå-Mafiaen :)

Life is good! Tross alt....

Det er jo et ordtak som sier at man får ikke mere enn man klarer å bære. Og jeg er sterk!