fredag 7. januar 2011

Kontrastenes fredag

Sitter hjemme i stua på det som skulle være en koselig fredagskveld med oppstart av årets korslag. Som gammel deltaker fra første sesong (Team Jørn) var jeg selvsagt spent på hvordan Team Lisa fra Tromsø ville gjøre det, så hodet var veldig innstilt på en underholdende fredagskveld.


Team Lisa - Korslaget 2011


Og underholdende ble den, men på en helt annen måte enn jeg hadde tenkt...

Etter forrige natt hvor jeg nesten ikke sov på grunn av en hissig forkjølelse, ble det selvsagt soving på dagen. Våknet på ettermiddagen og tok meg en runde med husarbeid i påvente at kjæresten skulle komme hjem. Syntes det var litt rart at han ikke hadde ringt for å fortelle at han var på tur fra Bardufoss, men slo meg til ro med at han nok var hjemme snart.

Vel ferdig med husarbeidet slo jeg på nyhetene mens jeg tok meg en kopp varm te. Unødvendig å si at jeg holdt på å sette teen i vranghalsen. Nyheten var nemlig full av en alvorlig dødsulykke som hadde skjedd i Lavangsdalen - innkjøringsveien til Tromsø.
Te fikk være te, og jeg begynte å ringe til min kjære. Første gangen jeg ringte fikk jeg ikke svar og andre og tredje gangen fikk jeg bare "abonnenten er utenfor dekning..". Trodde seriøst jeg skulle få hjertefeil!
Tankene raste gjennom hodet på meg og i et vannvittig øyeblikk vurderte jeg å ringe politiet for å få informasjon om hvilke biler som var involvert.
Heldigvis ringte telefonen min og i andre enden var min elskede. Har ALDRI vært så glad for å høre stemmen hans som da. Han var da på tur å kjøre en alternativ vei siden hovedveien var stengt.

Så kommer tankene. Egoistiske meg som kunne bli så glad for å høre stemmen hans, når det sitter så mange rundt omkring som får tragiske meldinger i løpet av kvelden..
5 drepte og 59 sendt til sykehus... En tragedie av dimensjoner....
Men kjenner på at jeg trenger å være egoistisk når det gjelder min store kjærlighet - hadde noe skjedd med han så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort...

Og midt i det hele starter da altså Det store Korslaget. Facebook blir et sykt sammensurium av kondolansemeldinger og "stem på Team Lisa".....
Prøver å henge på med gode meldinger til Team Lisa men kjenner at inni meg vil jeg bare gråte. Gråte for de uheldige som var involvert i den verste tragedien på lange tider og deres pårørende. Liv som ble tatt i løpet av sekunder på en ufattelig brutal måte..

Hvil i fred til de som omkom og vi tenner lys for dere og de rundt dere.

Kjenner at blogginnlegg om Korslaget må vente... Det er enda god tid til det...En tid noen i kveld ble frarøvet...

Min oppfordring til dere i kveld blir å tenne et lys for hver av de lysene som sloknet i kveld..

1 kommentarer:

  1. Veldig glad for at kjæresten din kom seg vel til byen.

    Og så utrolig trasig med ulykken, og av så store dimensjoner.

    *klæm*

    SvarSlett