Fineste katta æ noen gang har sett - kollsvart og direkte vakker va ho. Å mor si fra første stund...
 |
| Miscka i 2002 - den tia ungan enda fikk lov å kle ho ut :) |
Når ho va kattunge sov ho i senga lamme mæ, nåkka som kunne være en prøvelse førr en trøtt katteeier. Førr det som skjedde når ho va lei av å sove, va at da måtte selvsagt æ åsså våkne - og våkna da av at ho lå og smatta på øyenvippan mine tell æ våkna å kunne kose med ho :) Å kose det ville ho hele tia. Når æ va på jobb og ho mamma va nede i leiligheta hos mæ, fortalte ho mamma at uansett katti på døgnet ho kom ned så lå ho Miscka tålmodig å venta på mæ oppi nån av mine henslengte klær.Vi va sammensveisa fra første stund.
Tia gikk og familien ble etterhvert utvida med min vakre sønn Nicolai. Rett etter æ hadde fått han va æ jo selvsagt redd førr at ho Miscka skulle bli sjalu og gjøre han nåkka - man hadde jo hørt om alle disse skrekkhistorian kor katten la sæ oppå ansiktet på babyan så dæm ble kvælt! Men frykten va ubegrunna. Ho Miscka kjente nok kor den her lille babykroppen hørte hjemme, førr ho ville gjerne være nært han - men alltid veldig forsiktig. Første gang ho nærma sæ han på ordentli lå han ved side av mæ i sofaen og sov. Ho Miscka la sæ helt i andre enden, men hver gang æ putta nesen ned i boka mi syns æ ho kom nærmere og nærmere. Da lå ho å fulgte med mæ og hver gang æ ikkje så på ho ålte ho sæ nærmere han Nicolai. Til slutt lå ho hode mot hode med han! Der slo ho sæ tell ro og dæm sov så søtt begge to i flere tima :) Kontakt etablert!
Den her vakre pusia mi har vært med oss gjennom tykt og tynt og i årenes løp gjennom 4 fløttinge uten problema. Nån kattunga fikk ho også, sånn at ho skulle få prøve å være kattemamma før ho ble sterilisert.
Så kom jo den tia at det va merkbart at ho begynte å bli gammel. Den tålmodigheta å roen som ho alltid hadde hatt med alle ungan (ja førr det kom jo to tell etterhvert som i en periode brukte ho som dukke!) forsvant sakte men sikkert etterhvert som ho fikk mer og mer problema. Ho mista hørselen og alt ble mere skremmanes førr ho. Så et par år tilbake "flytta" ho gradvis til en nabo - en mann (Kai) som antageligvis hadde det mye roligere enn her med ungan og den andre katta. Æ gikk stilltianes med på det førr Miscka sin del, som fortjente ro på sine gamle daga. Men vi mista ikkje helt kontakten og har hatt ho hjemme med jevne mellomrom - enten når ho sjøl har kommet hjæm førr å sjekke forholdan, at vi har savna ho å henta ho eller at han Kai har vært borte.
Rett før jul va ho hjemme her igjen siden han som hadde ho skulle reise bort ei uka. Da va forfallet merkbart. Dårlig hygiene, pjusk i matveien og relativt desorientert. Ville ha lite og ingenting kontakt med menneskan i huset, men æ merka at ho kjente mæ igjen førr ho ville ha kos når æ satt mæ ned med ho. Men ho hadde ondt når æ tok på enkelte plassa - det va ikkje vanskeli å se. Og veldig skvetten og redd hvis nån kom brått på ho. Æ tenkte da at ho ville hatt det best hvis ho fikk slippe no, men samtidig så klarte æ ikkje å ta avgjørelsen...
Og i dag kom telefonen fra veterinærsenteret - den telefonen man absolutt ikkje vil ha.... Kai hadde vært å levert Miscka inn for å høre om det va mere som kunne gjøres førr ho. Veterinæren mente nei, så Kai hadde bedt ho om å ringe mæ for å ta avgjørelsen. Æ måtte jo bare si mæ enig med veterinæren etter å ha sett Miscka sin tilstand sist ho va hjemme her - men det va grusomt trist... Og æ måtte ta en telefon til Kai og høre ka han mente sånn at vi kunne ta avgjørelsen i lag siden han har vært så snill å tatt sæ så godt av ho Miscka.
Men no e æ trist... og nån tåra trille her æ sitt å filosofere over ho Miscka - utrulig kor mye man knytte sæ til disse vakre dyran som vi e så heldig å få inn i livet vårres. Og også takknemlig og glad førr at æ tross alt fikk ha ho i 20 år - sjøl om de siste par åran va på deling <3
Sov godt lille vakre pusen min - vi kommer til å minnes dæ med glede <3 <3 <3
Huff, så trasig... Men om ho va så syk, så har ho det nok bedre no.
SvarSlettTenk at den der katta som stakk av å fødte kattunga under huset te ho Dagny, skulle klare å bli så gammel.
*klæmme på*